Boken om Arnold Juklerød, Norges kanskje mest kjente psykiatriske pasient og en kompromissløs målbærer av antipsykiatriske og antiautoritære synspunkter.
Hans kamp som okkupant ved Gaustad sykehus og hans korstog mot offentlige myndigheter utfordrer oss også i dag på flere punkter: den lille mann mot det mektige systemet, skolesentraliseringen, tvangsinnleggelse og den psykiatriske diagnostisering og behandlingsmetoder. Og fremdeles råder det uenighet om berettigelsen av den behandlingen Juklerød fikk: Var han virkelig sinnssyk og en fare for sine omgivelser, eller var han en heroisk og ubøyelig kritiker og samfunnsstormer som noen ønsket å kvitte seg med?
Forfatteren, Torbjørn Vatnaland, møtte Arnold Juklerød første gang like etter tvangsinnleggelsen til opphold nummer to ved Gaustad sykehus i mars 1974. Han var da Juklerøds lege til han sluttet ved Gaustad i desember samme år.
Som omtalt i boken, var han vitne for Juklerød under den første rettssaken i 1984. Hans vitnemål gikk ikke udelt i Juklerøds favør.
Fra 1991 til 1997, nesten tyve år senere, arbeidet han igjen ved Gaustad sykehus, denne gangen som overlege. I årene fra 1991 og til Juklerød døde i januar 1996 opplevde han på nært hold Juklerøds aktivitet og ulike aksjoner ved Gaustad sykehus.
